Category Archives: Ukategorisert

HVA ER PRESSESTØTTE?

Pressestøtten gjør det mulig for avisene å ha flere journalister på arbeid som sikrer en bredere og bedre dekning. (Foto: Tawan Khumyat)

Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Den statlige pressestøtten ble innført i 1969. Hovedmålet med støtten var å hindre nedleggelse av aviser og opprettholde en differensiert dagspresse. Ikke minst var det et mål å bevare den lokale aviskonkurransen. Det er Medietilsynet som årlig deler ut pengestøtten til rekke aviser. I 2014 var det 149 papiraviser og en nettavis som mottok støtte fra staten. Dette beløpet utgjør 308 millioner kroner.

Pressestøtten er todelt, direkte og indirekte. Hvilken er viktigst?
I 2014 er pengene i den direkte pressestøtten rundt 300 millioner kroner. Mesteparten av pressestøttepengene er reservert til riksdekkende meningsbærere som Klassekampen, Dagsavisen, Nationen og Vårt Land. Denne støtten gjør det mulig for avisene å ha flere journalister på arbeid som sikrer en bredere og bedre dekning. Flere aviser ville aldri har overlevd uten den direkte pressestøtten og uten den denne støtten er det ikke sikkert at ledende meningsbærende aviser som Klassekampen og Vårt Land ville eksistert som dagsavis.
Den indirekte pressestøtten er den største og viktigste. Fordi det er noe alle utgivere av papiraviser nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift (mva.) altså 25% moms for omsetning av aviser trykket på papir. Dette vil si at uten den indirekte pressestøtten ville Vg i løssalg kostet kroner 27 (mot kr.22 idag) dette ville med stor sannsynlighet fører til opplagsnedgang og dermed lavere inntekter.

-Tawan Khumyat

, , , , , , , , , , , ,
Posted on

INTERVJU: BJØRGULV BRAANEN OM PRESSESTØTTE

Vi dro ned til Klassekampens hovedkontor for å intervjue hovedredaktør Bjørgulv Braanen om pressestøtte. Under intervjuet fant vi ut av en del interessante ting.

– Georg Skaugen

Posted on

PRESSESTØTTENS GODER

Siden 1969 har norske aviser mottatt økonomisk støtte fra staten. Målet med denne pressestøtten er å opprettholde flest mulig aviser.

Pressestøtten brukes til å opprettholde et større utvalg av aviser, samt for å bedre den lokale aviskonkurransen. Uten den økonomiske støtten hadde ikke mange småaviser overlevd den dag idag.

Folket har også goder av pressestøtten. Flere aviser gir mer variasjoner og mer lesestoff. Dette bidrar til økt lesing, økt samfunnsforståelse og økt demokratisk deltakelse. Avisene blir også billigere å kjøpe.

Annonseinntektene er avgjørende for avisenes økonomi. Derfor skal pressestøtten også motvirke at annonsemarkedet alene skal avgjøre hvilke aviser som skal overleve og ikke.

Mange offentlige utredninger og rapporter har kommet fram til at pressestøtten er viktig for et mangfold med aviser, og at dette mangfoldet er viktig for demokratiet. Dersom støtten forsvinner vil aviser som ikke tjener mye på annonseinntekter slå seg sammen med eller bli til helt andre aviser i løpet av kort tid.

-Thea Ulrikke Haug

Posted on

PAPIRAVIS VS NETTAVIS

Teknologien og folkets medievaner er i sterk endring. Vi leser mindre og mindre papiraviser og foretrekker heller nettaviser. I travle hverdager er det lettere å dra opp mobilen sin og sjekke hva som skjer i verden enn å skaffe en papiravis.

I mars i fjor ble regjeringens forslag om plattformnøytral pressestøtte godkjent av ESA. Dette betyr at pressestøtten skal gis uavhengig av hvordan nyhetsinnholdet distribueres, om det er i papirform eller på nett. Allikevel var det bare en nettavis som søkte og fikk pressestøtte i 2014. Dette er fordi mediet må ta betalt for stoffet de publiserer.

Flere krav må være oppfylt for at en avis skal få pressestøtte. Blant annet må mediet ta betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff. I fjor var det 149 papiraviser og kun én nettavis som mottok pengestøtte fra staten. Den første og eneste norske nettavisen Fiskaren mottok i fjor 1,7 millioner kroner i pressestøtte. Fiskaren er den eneste norske nettavisen som tar betaling for nyhetsinnholdet sitt.

Dette viser en klar tendens til at leserne i dagens samfunn foretrekker nettaviser istedenfor papiraviser. I tillegg sparer vi miljøet ved bruk av nett istedenfor papir. Når papiravisene har kommet ut er de gammelt nytt da det tar sin tid før en hendelse skjer til det er skrevet, trykket og solgt i nærbutikken. Teknologiene utvikler seg hele tiden, og nettet følger denne utviklingen. Er det et poeng lenger å tviholde på papiravisene ved å gi dem økonomisk støtte? Kanskje det er på tide å la forbrukerne bestemme?

Men på en annen side så er et av kravene til pressestøtten som sagt at avisene må ta betaling for nyhetsstoffet, er dette noe vi ønsker? Men på en annen side så har flere store aviser som Dagbladet og Aftenposten såkalte ”+ abonnementer” hvor du kan få mer og fyldigere informasjon og artikler, men mot en pris. Blir disse abonnementene nok for å få godkjent støtten? Og hvis det blir, holder støtten for å klare å både ha et gratis og abonnement tilbud? Både papiraviser og nettaviser har sine fordeler og ulemper, og selv om vi ser en klar tendens til at dagens samfunn heller mot nett, så gir staten stor økonomisk støtte til papiraviser.

Hva synes du?

-Maria Grinde og Thea Ulrikke Haug

Posted on